Dikt om et liv på flukt
- Siri Pedersen
- 7. nov. 2024
- 2 min lesing
Avin Rostami skriver dikt om en barndom preget av krig og et liv på flukt i sin nye bok, «Aldri hjemme». Leserne inviteres med på en reise i et liv som flyktning, om det å flykte fra det kjente og utrygge til det ukjente, men trygge.
Hvordan er det egentlig å reise mellom landegrenser uten noe bestemt tilholdssted? Følelsen av fremmedhet, men samtidig takknemlighet over å leve i et trygt land en kan kalle ens andre hjemland?
Ideen om boken «Aldri hjemme» har vært der lenge, men det tok tid før Avin Rostami følte seg klar til å gi den ut.
– Denne diktsamlingen er dypt personlig. For å kunne skrive diktene har jeg måttet gå tilbake til min egen barndom, konfrontere gamle, indre sår og kjenne på følelser jeg nok har unngått lenge. Følelser som lengsel, frykt, savn og sorg.
Samtidig er det dagsaktuelle spørsmål som har motivert Rostami til å gi ut bok. Da hun gjorde den indre reisen som måtte til for å skrive boken «Aldri hjemme», har hun ikke bare skrevet om seg selv, men også med tanke på andre som opplever det samme i dag.
– Mange barn er fortsatt ofre for krigens brutaliteter. Jeg har et inderlig ønske om å gi disse barna en stemme gjennom diktene mine. Men jeg vil også hedre og fremheve rollen de voksne har i barnas liv. Flyktningeforeldre og lærere som tar vare på og underviser barn under de grusomste omstendigheter. Foreldre og lærere som gir barna et håp om en fremtid gjennom omsorg, veiledning og formidling av kunnskap.
Avin Rostami tar også med seg erfaringer fra jobben og fagfeltet sitt. Til daglig jobber hun med barn og ungdom i spesialisthelsetjenesten, og hun er spesielt interessert i temaer innen traumer og utvikling.
Avin Rostami er en aktiv trebarnsmor. Hun har gjerne flere prosjekter gående samtidig og er en selverklært «evig optimist og student».
– Jeg er ultrasosial og ekstrovert, men jeg liker også å være alene for meg selv og dykke ned i bøkenes verden, forteller Rostami. – Skriving gir min sjel ro og vekst samtidig. Jeg elsker å reise, og når jeg sitter på togstasjonen eller flyplassen, observerer jeg menneskene rundt meg. Det inspirer meg til å skrive nye tekster og dikt.
«Aldri hjemme» utgis av Lyrikkforlaget. Den blir nok ikke forfatterens siste bok. Dessuten føler hun seg ikke ferdig med å skrive om krig, flukt, fremmedfølelse og traumer. Men hun har også andre planer.
– Jeg ønsker å skrive mer om dette temaet, men kanskje i en annen sjanger. Kanskje blir det en selvbiografi, sier Rostami ettertenksomt. – Jeg har også et ønske om å skrive dikt om ungdom og psykisk helse. De siste ti årene har jeg jobbet med barn og ungdom, og jeg får inntrykk av at psykisk helse er noe av det ungdommene strever mest med.








Kommentarer