Styrkedrops fra skogen

Synnøve Kristensen fra Skjeberg er aktuell med sin andre diktsamling «Håp gir styrke» – en bok om å finne ro i kaoset og ta sin plass i livet.

Synnøve Kristensen har alltid vært et naturbarn. Med skogens dyr og insekter som «lekekamerater» lever hun fortsatt midt i skogen sammen med sin mann Tom og sine foreldre i en generasjonsbolig. Her sitter hun og observerer småkrypene, hønsene som ikke legger egg, og livet som folder seg ut i små, verdifulle øyeblikk.

Men veien hit har vært krevende. I 2014 endret en fallulykke livet hennes for godt. Hjelpepleieryrket hun hadde utøvd i 25 år, måtte hun legge bak seg. Uførheten kunne ha blitt enden på historien. I stedet ble den starten på noe nytt.

Ordene som reddet henne

− Jeg lå praktisk talt helt nede, fortalte Kristensen ved utgivelsen av sin første diktsamling «Øvelse gir håp». Hun kunne ikke lese en hel bok. Ordene glapp. Men så begynte hun å skrive ned det hun opplevde og sanset. Ord for ord, dikt for dikt, øvde hun seg fram. Det ble nærmest en besettelse å mestre språket igjen.

− Følelsen av mestring når jeg endelig kunne holde tråden gjennom en hel roman, var rett og slett enorm, sa hun da. Og i dag, med to diktsamlinger bak seg, har hun ikke bare funnet ordene igjen – hun har funnet sin stemme som forfatter.

Museskritt fremover

Nå er Kristensen aktuell med «Håp gir styrke», en diktsamling hun selv beskriver som en «lev vel-bok». Her serverer hun styrkedrops for sjelen, pakket inn i dikt som både undrer og trøster, krydret med humor og minneglimt som treffer rett i hjertet.

− Museskritt er et veldig viktig og flott ord, sier Kristensen. − Museskritt tar deg også fremover, sånn litt og litt.

Det er nettopp dette budskapet hun vil formidle: At når kaoset stopper, kommer stillheten og roen. At det er mulig å finne nye verdier i hverdagens kaos.

Hun jobber bevisst med å være til stede og observere. Selv om hun snakker mye, får hun ofte sterke historier tilbake når hun beveger seg ut i samfunnet. Disse inntrykkene blir til dikt – små øyeblikksbilder av livet slik det leves.

Bevisst naiv

Kristensen beskriver seg selv som «bevisst naiv». Hun tror på det gode i mennesket og mener alle fortjener minst tre sjanser.

− Jeg vil ikke skape en revolusjon, det er for voldsomt for meg. Jeg vil skape glede med ettertanke og gode samtaler, sier hun.

Hennes livsfilosofi er enkel, men kraftfull: Del din redsel, så blir den mindre. Del din glede, så blir den større. Krev din plass, for det er plass til alle. Godta livets smerte, men glem aldri å leve.

Tre ganger i uken svømmer hun for å belaste helsevesenet minst mulig, selv om hun synes det er «dårlig gjort at kroppen ikke tar helgefri». Rundt henne er familien: De fem voksne sønnene som dropper innom av og til, lillesøsteren Ida som er en viktig brikke i livet hennes, og generasjonshuset som fylles med liv og samtaler.

Fra sorg til glede

− Jeg vil ikke bli slukt, jeg vil sluke livet, sier Kristensen. Og når håpløshetens tanker melder seg, minner hun seg selv på at ordet starter med «håp» – og holder på det.

I «Håp gir styrke» presenterer hun problemer og løsninger side om side, akkurat som i debutsamlingen. Hun viser at mennesker er menneskets beste medisin, at det er lov å sørge uten å la sorgen overskygge gleden, og at man kan omfavne sin smerte – med humor.

− Jeg jobber med å være en best mulig versjon av Synnøve, sier hun. − Bra nok, det.

Og det er nettopp dette som gjør diktene hennes til styrkedrops: De kommer fra et menneske som har reist seg, som har funnet ordene igjen, og som fortsatt velger å tro på livet – ett museskritt av gangen.

− Museskritt er et veldig viktig og flott ord, smiler Synnøve Kristensen. − Museskritt tar deg også fremover, sånn litt og litt.