Setter søkelys på vår rastløse tid
- Gert Olsen
- 28. aug. 2024
- 2 min lesing
Lea Madeleine Kristiansen er aktuell med diktsamlingen «Livet løper». Her utforsker hun menneskets forhold til tid og teknologi i en stadig mer hektisk hverdag.
Kristiansen, som beskriver skriving som like naturlig som å puste, har lenge vært tilbakeholden med å publisere sine tekster. Men med «Livet løper» tar hun steget ut i offentligheten for å dele sine observasjoner og refleksjoner rundt vår tids jag etter neste mål.
− Jeg har lagt merke til at vi mennesker lever mye for fremtiden, sier Kristiansen. − Vi studerer for å få jobb, sparer til bolig, men glemmer ofte nuet i prosessen.
Daglige observasjoner
Diktsamlingen, som gis ut av Lyrikkforlaget, springer ut av forfatterens daglige observasjoner og tar for seg temaer som vår avhengighet av skjermtid og sosiale medier. Kristiansen uttrykker både fascinasjon og bekymring over teknologiens innflytelse på våre liv.
− Tiden vi lever i, med skjerm og sosiale medier, både fascinerer og skremmer meg, forklarer forfatteren. − Vi er blitt så opphengte i alt som skjer på skjermen og avhengige av den.
Rom for refleksjon
Med «Livet løper» ønsker Kristiansen å skape rom for refleksjon rundt våre prioriteringer og vårt forhold til tid. Boken er en samling av tekster som har vokst frem over flere år, forent av et felles tema om livets reise og de ulike stadiene vi går gjennom.
For Kristiansen representerer utgivelsen en personlig milepæl.
− Det å gi ut bøker har jeg alltid vært ambivalent til, innrømmer hun. − Men med tiden har jeg innsett at jeg har et ønske om å dele mine tekster med andre.
«Livet løper» er nå tilgjengelig i bokhandlere over hele landet, og lover å by på tankevekkende lesning for alle som ønsker å ta et skritt tilbake og reflektere over livets tempo i vår moderne tid.








Poetikkens hemmeligheter: Hvordan rastløshet former kunstnerisk uttrykk
Den moderne poesien har alltid vært et speil for samfunnets indre tilstand, og vårt forhold til rastløshet og uro danner kjernen i mange av de mest påvirkende diktene fra de siste hundre år. Ordet poesi er utledet av det greske ποιέω (poieo), «jeg skaper», og begrepet dikt kommer av tysk dicht, altså «tett» :antCitation[]{citations="cb509a9a-901f-4d3f-8e97-641fbc992ce8"}, noe som antyder diktets evne til å kondensere komplekse følelser og opplevelser ned til essensen.
I den nordiske litteraturtradisjonen har rastløshet blitt behandlet med særlig sensitivitet. Fra Arne Garborgs «Haugtussa» til Jan Erik Volls eksperimentelle verker, ser vi hvordan kunstnere har brukt språkets rytme og…