Fra indre mørke til poetisk lys

Oslopoeten Emilie Ramberg Berge har funnet sin stemme gjennom smerte og transformasjon i debutboken «I de underjordiske skogene». Boken utforsker menneskesinnets dypeste landskaper og har allerede berørt lesere med ærlige skildring av psykisk helse og personlig vekst.

Med en oppvekst i Oslo og en langvarig interesse for menneskets indre liv, har Emilie Berge (31) brukt egne erfaringer som springbrett for sin første diktsamling. «I de underjordiske skogene» er resultatet av en personlig reise gjennom det forfatteren selv beskriver som en periode hvor «jorden gikk under» inni henne.

– Det var ingen bakke som holdt min verden i balanse, alt var i fritt fall. Da ble det nødvendig for meg å forstå dypere dette indre landskapet, og hvordan jeg kunne få orden på det igjen, forteller Berge om bakgrunnen for diktene hun har skrevet.

Fra sangdrøm til diktvirkelighet

Berges vei til forfatterskapet har vært alt annet enn lineær. I begynnelsen av tyveårene følte hun at drømmen om å uttrykke seg kunstnerisk allerede var glippet.

– Jeg hadde en stor indre konflikt der jeg både var irritert på meg selv fordi jeg ikke hadde gjort mer, samtidig som jeg var flau for at jeg i det hele tatt hadde drømmen, sier Berge, som opprinnelig hadde et ønske om å synge og skrive sanger.

Det var først da sangskrivingen stagnerte at hun oppdaget diktets kraft. Den kompakte formen passet henne perfekt – kort, konkret og fulle av uttrykk.

– Jeg fikk uttrykt mye med få ord. Det kom naturlig, men også ut av det blå. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive dikt, og ikke minst gi ut en diktbok!

Jungianske røtter

Tittelen «I de underjordiske skogene» er ikke tilfeldig valgt. Den springer ut fra jungiansk psykologi, der «skogen under skogen» eller «de underjordiske skogene» brukes som metafor for menneskets indre psyke.

– På utsiden så jeg ut som den samme. Leiligheten jeg bodde i sto stødig, og jeg hadde både vegger og tak intakt. Men inni meg gikk jorden under, forklarer Berge.

Gjennom boken «Kvinner som løper med ulver» og jevnlige timer hos en gestaltterapeut begynte hun gradvis å få en dypere forståelse for hvordan ting hang sammen og etter mye hardt arbeid begynte ting å falle på plass. Denne prosessen er nærværende i diktsamlingens tematiske reise fra mørke til lys.

Transformasjon som drivkraft

Diktsamlingen beskrives som en reise gjennom tap, lengsel og kjærlighet – helt til det punktet hvor man endelig begynner å blomstre igjen. Berge håper at leserne kan gjenkjenne sine egne følelser i tekstene.

– Det var som å gå fra en verden som virket tom, skremmende og mørk, til en verden der jeg hadde håp og lys. Denne nye smaken på noe rikt, frodig og mer helhetlig som kom ut av prøvelsene, inspirerte meg veldig, sier forfatteren.

Litteraturkritikere har merket seg Berges evne til å formidle komplekse følelser med presisjon og poetisk nerve. En anmelder beskriver diktsamlingen som «et sjeldent innblikk i en sjel i ferd med å gjenoppbygge seg selv – rått, ærlig og med en skjør skjønnhet».

Engasjement for mental helse

Berge ser på sitt forfatterskap som en del av et større engasjement for mental helse.

– Dette er noe jeg nå engasjerer meg veldig for – forståelse for mental helse og hvor viktig det er å kunne forstå hvordan vi påvirkes i det aspektet. Og ikke minst hvordan vi kan forbedre det, understreker hun.

Forfatteren håper at diktene kan gi trøst og gjenkjennelse til andre som går gjennom en vanskelig tid, og vise at det kan komme noe vakkert og håpefullt ut av negative opplevelser.

Nye prosjekter i horisonten

Til tross for at debuten knapt har funnet veien til bokhandlernes hyller, har Berge allerede flere prosjekter på gang. Hun avslører at hun arbeider med en engelsk diktsamling som hun håper å få utgitt, samt starten på en ny norsk samling med fokus på kjærlighet og relasjoner.

– Den nye samlingen vil utforske kjærlighet, forhold og alt som omgår disse temaene, avslører hun.

«I de underjordiske skogene» er utgitt på Publica og er tilgjengelig i alle landets bokhandlere.

– På utsiden så jeg ut som den samme. Leiligheten jeg bodde i sto stødig, og jeg hadde både vegger og tak intakt. Men inni meg gikk jorden under, forklarer Emilie Ramberg Berge.