Benedicte Eilertsen debuterer med «Evig etterklang» – en rå og ærlig diktsamling om å miste en storebror til sykdom, og om hvordan sorgen former et helt liv.   Tanken om bok oppsto en kveld, en god stund etter brorens bortgang, da Benedicte Eilertsen stanset opp utenfor Oslo Konserthus. I foajeen hadde det i årevis hengt en stor plakat av Oslo-Filharmonien, der hennes storebror Stian – solotrompetisten – stod fremst med trompeten i hendene. Etter hans bortgang hadde hun flere

– Eg trur alle som synes at livet er spennande og til tider uforklarleg, og dei som lever greitt med at grubleriar ofte gir fleire spørsmål