− Ideen om å skrive dikt var inspirert, om jeg kan si det, av novembers tristhet, som alltid har tynget meg.

– Jeg har alltid likt å leke med ord og uttrykk, bryte opp gamle sammensetninger og lage nye.

– Jeg tror og håper at jeg alltid har klart å bevare en positiv og optimistisk innstilling til livet.

– I kurset sier hun at det kan være en fordel å føle seg litt rar om man ønsker å bli forfatter. Det traff noe i meg.

– Dikta kjem som regel til meg. Det kan vere at dei berre kjem når eg går tur eller når eg kviler.

– Boka mi er annerledes fordi den er basert på mine egne, unike erfaringer som menneske.

– Jeg fikk idéen etter å ha gitt ut min første bok på Lyrikkforlaget. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger.

– «Gjemsel i tankene» hadde aldri blitt til uten bokstavene mine. De gir meg drivkraft og kreativitet, de gjør meg uredd.

– Jeg åpner meg opp om mørke stunder og tunge tanker, noe som dessverre fremdeles er tabubelagt blant menn i min alder.

– Eg trur alle som synes at livet er spennande og til tider uforklarleg, og dei som lever greitt med at grubleriar ofte gir fleire spørsmål

–  Boka tar opp ulike temaer, alt fra natur, identitet og kjærlighet, til ensomhet og angst.

– Den skal være i bruk ofte. Boka er visuell og inneholder både dikt og bilder, samt personlige og poetiske tekster.

Jeg har alltid hatt lyst til å bruke mine opplevelser og erfaringer her i livet til å spre kunnskap og forståelse om livets mange fasetter.

– I boka har vi plukket ut 12 forskjellige vindruer. Vi tar leseren med inn i vinverdenen.

– Jeg ønsket å skrive ei bok som kunne fortelle litt av min egen historie.

– Vi har alle kjent på følelsen av sorg, angst, forelskelse og håp. Noen ganger er følelsene så sterke at vi kan kjenne oss overveldet.

– For meg er det naturlig å skrive om mennesker jeg har sett, truffet eller kjent og sette dem i en verden mellom det endelige og...

– Det viktigste for meg var å skape ulike innganger til diktene, og derfra forsøke å illustrere likheter og forskjeller mellom sykdommene.

– Diktene er ofte satt litt stramt og rytmisk med enderim som virkemiddel, mer bundet til form enn mye av samtidslyrikken pleier å være.

– Diktan e naken og brutal, og eg legg ingenting imellom når det kjæm tell følelsa.